 |
Gjøksyre - Oxalis acetosella
| Navn | Gjøksyre |
| Latinsk navn | Oxalis acetosella |
| Familie | Gaukesyrefamilien |
Herdighetssone  |
 |
| Frøbehandling |
KS15 |
| Spiselig |
 |
| Medisinsk |
 |
| Kjente farer | Inneholder oksalsyre som er greit i små mengder, mye syre fjernes ved koking. I for store mengder kan den binde kroppens kalsium |
| Bladfellende/Eviggrønn | Bladfellende staude |
| Ytelsesevne |
3 |
| Jorddekkende egenskap |
1 |
| Jordsmonn |
 |
| Skygge/sol preferanse |
 |
| Skygge/ Sol toleranse |
 |
| Fruktbarhet |
SF |
Tegnforklaring til tabellen finner du ved å klikke på tegnet.
Bladfellende staude som blir ca 10 cm høy og 30 cm vid. Plant med 40 cm avstand for å lage et jorddekke. Selvsår der den trives, og kan lage store tepper eller kolonier. Bladene er spiselige gjennom hele vekstsesongen og har en fin sitronsmak. Spis med moderasjon på grunn av at den inneholder oksalsyre. Blomsten kan også spises i salater og høstes på våren. Den har også et nettverk av røtter som er spiselige med en fin søt smak. Fin mineraloppsamler. Viltvoksende i Norge finnes Gjøksyre viltvoksende helt opptil fjellskogen og helt opptil Finnmark der den bare er funnet i Sør-Varanger. Den vokser gjerne i god jord i løvskog rundt trestammer der andre planter som utkonkurrer den finner det for mørkt. Den går også langt inn i den mørkeste granskogen.
Urtekildens Planteleksikon om Gjøksyre
Formering av gjøksyre
: Lett : Noe vanskelig : Svært vanskelig
Frø: Blomster på våren produserer sjelden frø. Frø kastes ut fra uåpnede blomster seinere på sommeren
Deling: Jordstengler deles tidlig på våren eller etter blomstring.